mandag 8. desember 2014

Materialistisk lykke

Jeg har de siste dagene tenkt over dette med materialistisk lykke.
Midt i julerushet handler det om å handle, bokstavelig talt.
"Alle" skal "ha", og man ser stressa damer (for det meste) løpe rundt i butikkene med en eviglang handleliste med gaver til kreti og pleti.
Samtidig leser man i avisen om mødre og fedre som ikke har råd å kjøpe julegaver til barna sine, og om barn som gruer seg til skolen starter opp i januar med spørsmålet om "hva fikk du til jul?".

Da jeg var liten, eller i allefall rundt 12, satte jeg veldig pris på "luksus" som Levis bukser, og var kjempe glad for at foreldrene min kunne kjøpe det til meg. Selv om jeg faktisk ble mobbet for å ha fine klær syntes jeg likevel det var kjekt å ha fine bukser. Da jeg var 14 eller 15 fikk jeg Norrøna jakke i julegave. Jeg hadde aldri i verden trodd at jeg skulle få det siden disse jakkene var super dyre. I den siste julegaven jeg pakket opp var det en fin blå Norrøna jakke, og jeg trodde ikke mine egne øyner og følte meg som verdens heldigste person. Jeg er ikke sikker på når dette ønsket om dyre klær forsvant, men den siste Levis buksa jeg kjøpte var i 1999 eller 2000.

Nå handler jeg bare billig, og jo billigere jo bedre. Forrige helg var jeg på julebord i en kjole som kostet ca. 37,- kjøpt i Thailand for noen år siden. Det var helt greit. Jeg kjøper veldig sjeldent ting som koster mye eller som ikke er på salg til meg selv. Lysestaker og småstærsj til hjemmet kjøper jeg stortsett brukt. Av og til slår jeg til å kjøper f.eks, en String hylle, eller en altfor dyr lampe,  men da er det noe jeg har vurdert lenge. Jeg prøver å spare pengene til å kjøpe opplevelser i form av reiser. I mai bestilte vi flybillettene til Kina og Japan, selvsagt på salg, og jeg har dermed kunne glede meg i mange måneder. Nå når det begynner å nærme seg kjenner jeg på denne gleden helt inni sjelen. Jeg skal få oppfylt en av mine barndoms drømmer, og jeg tror jeg kommer til å leve lenge på denne opplevelsen, også etter at jeg har kommet hjem.

Ting gir meg ikke denne lykkefølelsen, i allefall ikke en langvarig lykkefølelse. Jovisst er det flott å glede seg til å få den fine hylla eller tapeten i posten, men når det kommer og er pakket opp så forsvinner litt av gleden hos meg. For meg som alltid har vært glad i å tilbringe tid hjemme, har det også vært viktig å ha et hjem som jeg trives med og i. Spesielt siden jeg faktisk bruker det meste av tiden min her, men når alt kommer til alt så er det begrenset plass i en kiste. Vi skal jo faktisk alle dø en gang enten vi vil det eller ikke, og så fremt ikke gravferdetaten utvider landets kirkegården betraktelig så er det svært lite vi får med oss. Minner derimot sitter i sjelen, og det kan ingen ta fra oss. Det har vi uendelig mye plass til.

Mitt nyttårsforsett for 2015 er å bli enda mindre opptatt av ting, og heller mer opptatt av å skape gode minner. Da tenker jeg ikke bare på "reise til andre siden av jorden-minner", men også vanlige "gå en tur i skogen-minner". Denne "må ha" kulturen er ikke sunt for verken lommebok eller miljøet. Jeg skulle ønske dette innlegget har en moral, men det har det altså ikke. Bare et ønske om at vi alle tenker over hva som er det viktigste her i livet.

PS: Norrøna jakka har jeg fremdeles ;)

Ingen kommentarer: