torsdag 17. desember 2015

17 desember 2014

For nøyaktig et år siden, akkurat på denne tiden,  var jeg på tur i bilen for å kjøre til Universitetsykehuset i Nord-Norge for å møte helikopteret som hadde med min far.
Pappa fikk hjerteinfarkt, og kunne dødd på grunn av elendige leger som ikke tok han på alvor.

For å gjøre en lang historie kjempe kort. Pappa ble dårlig på formiddagen og var hos legen klokken 14. Ble sendt hjem med to paracet. Ringte 113 i fem tiden og fikk beskjed om å komme på legevakten klokken 19. Etter at mamma fikk kranglet seg til EKG så ble det tatt. Legen tok 3 EKGer, den første 19:16, så en 19:18 også en 19:29. Alle viste klare tegn på hjerteinfarkt. Legen ringer så UNN som ber han om å sende over resultatene av EKG. Det vet ikke legen hvordan man gjør, så han må tilkalle ambulansen for å gjøre det. Ambulansen tar EKG klokken 20:39, og spør legen om han har startet behandlingen. Det hadde han ikke, han var ikke sikker på om det var infarkt.... Klokka var 20:43 før legen startet behandlingen av pappas hjerteinfarkt.
Pappa rakk frem til UNN i grevens tid. Han kunne ha dødd der på legekontoret, mens legen gjorde ingenting. Det viser seg i ettertid at pappa skulle vært sendt på sykehuset allerede i to tiden på formiddagen, han ankom sykehuset en gang mellom ti og halv elleve på kvelden.

For nøyaktig et år siden var jeg livredd for at pappa kom til å dø.
Så ble jeg sint. Innmari sint! På begge legene som ikke tok pappa alvorlig.
Så, vi bestemte oss for å sende inn en klage på begge legene. Vi ville ikke la andre oppleve det samme som det vi nettopp hadde vært gjennom.

Vi sendte klagen i januar, og først i oktober hørte vi noe fra kommunen. Da var vi på et møte med kommunelegen som mer eller mindre forsvarte behandlingen legene hadde gitt. Vi fikk ikke lese tilsvarene disse to legene hadde gitt på vår klage, så jeg dro rett hjem og sendte en brev til fylkeslegen om å få se tilsvarene. Det fikk jeg, og da kokte det nesten over for meg. Jeg var så sinna at jeg ikke sov særlig den natta. Dagen etter stod jeg opp og brukte rundt 10 timer på å skrive et tilsvar til dette. Jeg leste meg opp på hjertemedisin, samt gjennomgikk journalen opptil flere ganger. Så dro jeg til fylkeslegen å leverte brevet!

Igår kom svaret fra Fylkeslegen.
Begge legene har gitt uforsvarlig helsehjelp. De har handlet i strid med kravet til faglig forsvarlighet og brutt både den ene og andre loven. Dessverre ble ikke dette sendt videre til helsetilsynet, men det er vel ikke unatulig å tro at den hadde blitt sendt dit hvis saken hadde fått et annet utfall.
Jeg er i allefall super fornøyd med at de fikk kritikk begge to, selv om de ikke får straff.

Det er viktig å klage, også på legehjelp, eller som i dette tilfelle: manglende legehjelp. Vårt hovedmål med klagen var å hindre at andre skulle oppleve det samme. At noen uten "kranglende pårørende" kom til å dø fordi legen ikke ville høre på hva vedkommende hadde å si og hvilken symptomer som faktisk var tilstede.
Nå har kommunen endret sine rutiner. De spør faktisk om referanser når de ansetter vikarleger......
De har innført rutiner på opplæring osv. Hurra!
Vi har faktisk oppnådd noe!
Det nytter å klage, om ikke annet for de som kommer etter.



Ingen kommentarer: