fredag 30. desember 2016

Nyttårsfeiring

Nå i romjulen jobber min kjære halve dager så mens han er på jobb leser jeg blant annet litt på den berømmelige kvinneguiden. For dere som ikke kjenner til eller bruker å lese der anbefaler jeg det på det sterkeste. Det er en utømmelig kilde til underholdning! Men kvinneguiden tar opp mange gode temaer også, og noe som jeg har lagt merke til som har vært et "populært" tema i det siste er dette med ensomhet eller det å være alene. Mange er lei seg for å måtte være alene på nyttårsaften, og lei for at de ikke blir invitert bort.

Da jeg var liten feiret vi stortsett alltid nyttårsaften med noen i nabolaget. Enten hos onkelen og tanten min eller hos noen andre venner av familien. Vi barna lekte, spiste mat og ventet på rakettoppskytning. Etter rakettene tok vi med oss to søppelsekker og gikk gjennom hele nabolaget å samlet inn brukte raketter som lå rundt omkring. Ikke for å være miljøvennlige for så langt tenkte vi vel ikke, men i håp om  at det var noen raktter som ikke var gått av sånn at vi kunne bruke de.

Da jeg ble ungdom feiret jeg nyttårsaften sammen med foreldrene mine hjemme eller i utlandet. Vi kjøpte inn raketter og fakler, spiste god mat osv. Jeg var aldri invitert på en eneste fest.
Ikke engang etter at jeg fylte 18.

Jeg tror jeg har vært på fest en eneste gang på nyttårsaften, og da ble jeg bedt fordi venninnen min oppdaget at jeg var i byen og sikkert syntes synd i meg. Så jeg ble invitert samme dag vil jeg huske, og muligens var det faktisk samme kveld.... Så jeg tror jeg kom rundt klokken 23 og dro 1230.
Det var faktisk bare trist å dra et sted der alle de andre kjente hverandre, og ikke spesielt mange var interessert i å snakke med meg. Venninnen min bare opptatt av de andre vennene sine så jeg kunne faktisk like godt blitt hjemme, så jeg dro etter at rakettene var skutt opp. Jeg tror ingen merket at jeg dro.

Jeg og min kjære har heller aldri vært invitert på fest på nyttårsaften. En gang har vi vært hjemme hos noen andre, og det var ikke noe fest, men et vennepar som også var hjemme som vi dro til rett før rakettoppskytningen. Også gikk vi innom der før vi dro hjem igjen. Verken mat eller drikke var involvert.

Som regel feirer vi nyttårsaften med å spise en god middag (dog ikke alltid like vellykket), så ser vi litt på tv eller film, kvart på 12 kler vi på oss uteklær og kjører ut for å finne en god plass å se/ta bilder av fyrverkeri. Når det er ferdig kjører vi hjem og åpner en flaske med bobler. Så skravler vi litt, ser på tv og sender godt nyttårs meldinger også kryper vi til køys. Første nyttårsdag spretter jeg opp å pakker ned all julepynten, også er vi klare for et nytt år.

Jeg synes ikke det er trist å ikke bli invitert bort på fest eller middag på nyttårsaften, og jeg synes i hvertfall ikke det er noe å skamme seg over eller bli deprimert av.  Men det kan jo nesten virke som om at man er nødt til å være det for å være verdt noe. Det er egentlig litt trist.
Jeg er MYE alene, mer enn de aller fleste vil jeg tro, men jeg har ingen problemer med det. Jeg er aldri ensom eller føler meg som en mindre verdt person fordi jeg ikke er sosial. Noen elsker å ha mennesker rundt seg hele tiden, mens andre er som meg å synes det er helt greit å slippe, og alle må jo få gjøre det de foretrekker. Det som er synd er at det på en måte ikke er aksptert, eller akseptert er kanskje feil ord, men det blir tydligvis sett ned på å være alene på nyttårsaften, selv om det er selvvalgt.



Ingen kommentarer: